Varmetapet fra eldre vinduer kan utgjøre over 40 % av boligens totale varmetap gjennom ytre flater. Moderne vinduer kan redusere varmetapet betraktelig; du vil spare strøm og innetemperaturen blir jevnere.

Riis Dør og Vindu leverer vinduer fra Norgesvinduet, som er anbefalt av Enova. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enovas anbefaling forutsetter at produktet er blant de mest effektive i sin kategori, og at det er tilgjengelig i markedet. Enova anbefaler å bytte ut vinduene i følgende situasjoner:

Vinduer som er mer enn 20 år gamle slipper ut ca 2,5 ganger mer varme enn nye vinduer. Vinduers varmeisolasjon måles i U-verdier, der lavest tall er best. Enova anbefaler lavenergivinduer med U-verdi 1,0 eller lavere. Eldre vinduer med enkelt, vanlig glass har en U-verdi på rundt 5,0. Da Plan- og bygningsloven kom i 1985 ble kravet 2,4. Senere er kravet skjerpet til 1,2. Mange gamle hus har løsninger med innerglass i egen ramme. Denne løsningen kan gi en U-verdi på mellom 2,4 og 2,6, med andre ord bedre enn termopanvinduer.
Skal du i gang med oppussing eller rehabilitering, bør du vurdere om du skal skifte vinduene. Det er mindre arbeidskrevende å bytte vinduer når du først er i gang med annet arbeid.
Punkterte vinduer bør byttes. Her har det oppstått en lekkasje mellom glasslagene, og det kommer inn luft og fuktighet. Vinduet ser uklart og skjoldet ut selv om det er nyvasket. Den isolerende gassen mellom glassene forsvinner og gir redusert U-verdi og dugg. Dermed trengs det mer energi for å varme opp rommet, og utgiftene til oppvarming øker.
Du kan oppleve trekk på to måter: ved kaldras og luftlekkasjer. Kaldras oppstår når luft blir nedkjølt av en kald flate, for eksempel et dårlig isolert vindu. Den nedkjølte luften synker eller ”raser” nedover, blir presset utover gulvet av sin egen tyngde og gjør det gulvkaldt. Kaldras kan motvirkes noe av varmekilder plassert i underkant av vinduene. 3-lags lavenergivinduer reduserer problemet med kaldras betydelig. Luftlekkasjer er et sikkert tegn på at du bør gjøre noe. Da kommer uteluften direkte inn, og øker oppvarmingsbehovet mye. Du finner luftlekkasjer ved å føre et tent stearinlys langs vinduskarmen.
Det er tre ting som påvirker duggdannelse: fuktigheten i rommet, temperaturen og rutens U-verdi eller isolerende evne. All luft inneholder fuktighet, og varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Hvis varm luft blir avkjølt, vil den nå et punkt der luften ikke lenger kan holde på all fuktigheten, og det oppstår kondens. Vindusrutene er normalt de kjøligste punktene i et rom, og ofte oppstår det dugg når varm luft møter den kalde overflaten. Når det dugger, renner vannet ned, slik at det samler seg fuktighet i karmen. Hvis det får pågå for lenge, kan det danne seg råte. Det kan ødelegge overflatebehandling, trevirke og monteringsmaterialer i vindu og karm. Kondens mellom glassrutene skyldes utetthet i forseglingen rundt glassene, og innebærer at ruten må skiftes. Ved å bytte til en rute med lav U-verdi, unngår du problemermed dugg. Duggdannelse kan motvirkes ved å ha god ventilasjon i rommet, slik at luftfuktigheten blir lav. Bruk ventilene, eller luft regelmessig. Dugg reduseres hvis temperaturen på vinduet holdes tilstrekkelig høy. En varmekilde under vinduet vil bedre forholdene betydelig. Pass på at gardiner ikke hindrer sirkulasjonen langs vinduene.
Dersom du har store vinduer som er utsatt for vær og vind, bør du bytte til lavenergivinduer. Vind kan redusere U-verdien på et vindu med opptil 15 %.
Du kan finne ut om vinduet har råteskader ved å stikke med syl eller kniv. Hvis du møter fast motstand 2 mm under overflaten, er tilstanden god. Trenger du dypere inn, er det tegn på råteskade. Stikk ikke i treverket mer enn nødvendig. Vinduer med råteskade må byttes.
Mellom 1965 og 1975 var tetningslimet i norskproduserte vinduer ofte tilsatt miljøgiften PCB. Importerte glassruter produsert fram til1980 inneholder trolig PCB. Har du et vindu fra denne perioden, bør du bytte det. Husk at slike vinduer skal leveres som problemavfall på nærmestemiljøstasjon